Strålande kritikkar for Så lenge ingen ser oss

FullSizeRender (10)

Eit par månader etter at den andre ungdomsboka mi kom ut, kan eg trygt slå fast at det har gått bra denne gongen òg. Berre det å bli gjeven ut er framleis veldig stort for meg, så når kritikarane i tillegg finn fram dei store orda, blir det neste overveldande.

Sidan dette er ein ungdomsroman, og eg ikkje lenger har nyhendeinteresse som debutant, er det utruleg stas at såpass mange har valt å melda boka. Her er nokre utdrag frå kritikkane som har komme så langt (i tillegg kjem det stadig vekk tikkande nye bokmeldingar på sidene til Uprisen):

Dagbladet, terningkast 5: Både tittelen, nøkkelhull-illustrasjonen på omslaget og baksideteksten hinter om noe hemmelig og skamfullt som hovedpersonen blir trukket inn i. Som leser blir du på vakt, og små detaljer blir til uhyggelige forvarsler, som i en krimfortelling der du vet at noe fælt kommer til å skje. (…) Totland vet å holde på oppmerksomheten. Kapitlene er korte, og slutter gjerne med en form for cliffhangere. Også setningene er korte, holdt i et språk som er tilpasset utrente lesere. (…) Bøker som Totlands er viktige, for de kan starte samtaler, men også vise leserne at de ikke er alene.

Barnebokkritikk: Med Så lenge ingen ser oss bidrar Totland fint til mangfoldet på et felt der Bjørn Ingvaldsen og Tor Fretheim så langt har vært nokså aleine om å skrive gutter inn i realistiske roller som offer for seksuelle overgrep. (…)  I skildringene av overgrep kommer den knappe stilen til sin rett. Konkret, men uten å dvele. Følelsene til Jon uttrykkes som kroppsopplevelser: «Eg kjende korleis kroppen krympa seg. Kneip saman alt eg hadde av musklar.» Slik manifesterer Jons utsatte kropp seg. Overgrepene blir kroppsminner, selve essensen for oss som lever med ettervirkningene. Det handler om ikke å makte å verge seg. Om ikke å bli trodd. Og om å ville beskytte en lillebror. Særlig ønsket om å beskytte yngre søsken er et typisk dilemma blant incestutsatte som jeg har møtt. Når du ikke blir trodd, får ikke yngre søsken den beskyttelsen de kan trenge. Hva gjør du da? Totland gjør en spenningsfortelling ut av det.

NBUtipset: Språket er enkelt og handlinga drivande. Den reinskorne og knappe stilen gjer at boka ikkje tippar over i det sentimentale og nitriste, trass i eit svært alvorlig tema. Hovudpersonen, Jon, er både truverdig og sympatisk, og heile historia får ei ganske sansynlig oppløysing på slutten av boka. Særlig dei to siste avsnitta av boka er meisterlege, og viser at dette er ein forfattar som veit når han skal halda igjen.

Hardanger Folkeblad: Totlands første ungdomsroman, Engel i snøen, var en nydelig, sterk og sår fortelling om et barn som rammes av kreft og dør. Her pakket forfatteren inn livets brutalitet i et lag av dalende snøfiller og omtanke. Det var til å gråte av. Nå tar han for seg overgrep. Også det brutalt og til å gråte av. (…) Totlands språk flyter godt og boka er lettlest. Han skriver enkelt og presist, og teksten slår hardt. Så lenge ingen ser oss er en brutal fortelling fortalt på en stillferdig måte. (…) Totland har levert nok en god – og viktig – bok. Og så lenge noen kan skrive om det, får vi tro det er håp.

Bømlo-nytt: Totland er ein meister i å fortelja mykje med få ord. Han kunne ha skrive ein murstein av ein roman med denne historia, men har greidd å formidla heile den vonde historia på vel 100 lettlesne sider. Han tek opp eit viktig tema, som framleis er vanskeleg å snakka om. Det er å håpa at denne romanen kan bidra til at fleire vågar å fortelja om overgrep dei vert utsette for. Og viktigast av alt, at me som er vaksne trur på det dei seier. Det er ikkje enkelt, for me må våga å sjå det for å tru det. Den nye romanen til Anders Totland kan hjelpa oss eit godt stykke på veg til å sjå det ubegripelege.

Kvinnheringen: Totland kan kunsten å fortelja mykje med få ord. Viktige sider av forteljinga står skrivne lett tilgjengeleg mellom linjene. Sjølv om innhaldet er mørkt, er boka likevel lettlesen. Dette er ei bok ein ikkje legg frå seg før ho er ferdiglesen.

Beathes bokhjerte:  Dette var en lettlest roman men slett ingen lettvekter av den grunn. (…) Dette er en kort roman på realtivt få sider men man sitter på tå hev hele tiden for den er drevet fremover med en stor spenning og klumpen i magen er der hele tiden, og tårene er aldri langt unna de heller. Det er en meget sterk  og vond, man fikk lyst til å gi Jon en god klem og si at alt kommer til å bli bra.

Så rart – en bokblogg: Anders Totland mestrer absolutt kunsten å si mye med få ord, som han også viste i fjorårets Engel i snøen. (…) Boken er på i overkant av 100 sider med luftig skrift, og har meg fra første setning og helt til siste. Jeg leste den i et jafs og var på én måte glad når det var over. Språket er konsist, men her er også en del å hente mellom linjene.

Asker bibliotek: Så lenge ingen ser oss er ei vond og viktig bok. Ei bok om eit tema det er vanskeleg å snakke om, men desto viktigare at nokon gjer det. Viktig bok for gutar og jenter frå 13 år.

One thought on “Strålande kritikkar for Så lenge ingen ser oss

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s